Enter Laos

Vi pakket sammen sakene våre, fant bussen og satte kursen mot nord. Vi var forberedt på en lang og ubehagelig busstur på et sted mellom seks og åtte timer.

Bussen kom, den var greit temperert og ganske ubehagelig. I alle fall to av oss er for lange i kroppen til at det lar seg gjøre å stokke bena på komfortabelt vis, men vi er jo klar over problemstillingen før vi reiser, så det får man tåle.

 

Passpose

 

Bussmannen ordnet med passelige pauser underveis, og som vi har lært av Hans Majestet Kong Harald, tisser vi ved hver anledning. Før grensen samlet han inn pass og korrekt pengebeløp fra den enkelte, ettersom det er ulike priser for ulike nasjonaliteter. Vi på vår kant hadde ordnet med visum før vi dro, så for oss ble det ingen dyr affære. Litt tepenger her og der skal jo likevel betales, men prisen var omtrent som forventet. Ved stopp på grensen ordnet han alt for alle. Vi entret Laos uten at noen hverken ble arrestert eller noe annet ubehagelig, og vips, så ble vi satt av i veikanten. Det var ganske mange av oss, og to biler kom for å hentet oss, og kjørte oss til fergestedet, med stopp i minibanken.

Vel fremme ved båtstedet, viste det seg at det ikke gikk noen båt til Don Kong, som er dit vi skal. Vi fikk snakke med en hyggelig mann på telefonen som forklarte at han ikke kunne dra dit, for det var for mørkt. Vi forsto ikke problemstillingen, for det var da visselig nattsvart dit de andre skulle også, men det er lenge siden vi lærte å gjøre som lokalbefolkningen sier når det kommer til vær, føre og transport. Det var ikke annet å gjøre enn å ta en båt til feil øy og finne ut av det der. Vel fremme på Don Det satte vi oss på et hyggelig sted, tok en øl og prøvde å ringe til hotellet for i alle fall å si at vi ikke kom som planlagt.

Vi kom ikke gjennom på noe nummer, hverken det som var opogitt, hotellets hjemmeside eller den etterhvert ganske så feilbarlige planeten. Vi gjorde det enhver fornuftig, strandet dame gjør, når det ikke er en tuktuksjåfør i nærheten; vi spurte damen i baren. Og så ordner det seg.

Damen i baren, som var stedets eier, viste seg å være søster av eieren dit vi skulle ha havnet. Hun ordnet med telefon, hun fikset oss et rom, og til alt overmål organiserte hun også transport for oss påfølgende dag! Flotte damen! Stedet vi satt på hadde god stemning, og det var rent og pent,men var likevel en backpackerbar på en øy i Asia, så vi ventet oss ikke så mye. Vi hadde ikke før rundet hjørnet før det åpenbarte seg et flott bassengområde, og over gangveien en imponerende bygning der rommene var. Det hele var avrundet med en fin restaurant ved vannkanten. Snakk om å være heldige! Ok, vi kom ikke dit vi skulle, men som feilgrep er dette å regne som et av de bedre. 

Det er nesten synd at vi ikke har tenkt å bli her noen dager, og om vi engang er her igjen, så blir Don Det og Little Eden lagt inn i reiseruten.

 



 

#laos #dondet #donkong #asia #turdamene #sånnflaksåhavneher!

2 kommentarer

Victoria Larsen

05.01.2017 kl.07:58

Jeg ønsker deg en fin Torsdag :-)

Hild favang

05.01.2017 kl.21:58

Så flott at dere kom over et sånt fint sted når uhellet først var ute. Ser utrolig flott ut. God reise videre. Gleder meg til neste kapittel.

Skriv en ny kommentar

hits