Reisedag. Fra Don Khong til Bolaveanplatået

Bussen kom for å hente oss. En slags forvokst folkevognsbuss med klappseter i midtgangen, sånn hvis det skulle bli trangt. Fullstendig nedslitt, sprekt frontrute, full av rødt støv, alle vinduer og dører på vid gap. Av gårde med seg. Foruten sjåføren billettsjefen og bagasjegutten (hvis tær vi har avbildet), inneholdt bussen tre damer. 



Jeg begriper ikke hvordan de gjør det! Disse damene var på bussen før oss. De var rene og pene og nystrøkne. Vi presenterte også oss selv rene og vaskede, om ikke så strøkne. Ved ankomst i Pakse to timer senere er damene fremdeles rene og pene, mens vi ser ut som om vi har tilbragt en uke i sandkassen med å kaste sand på hverandre.

Nåja- vi kom oss til Pakse, og det i en buss med behagelige seter, god lufting og ingen vemmelig aircon.

Vel fremme hadde i alle fall jeg sett for meg en aldri så liten tissepause, men det var feil. Vi var ikke før kommet ut av bussen før noen hadde skaffet seg rede på hvor vi skulle og fikk oss til å skynde oss opp på lasteplanet for neste transportetappe. En fikk plass på planet, en fikk sitte på et malingsspann på grinda utenfor planet, og sistemann fikk ståplass helt bakerst. All bagasje usikret på taket, en av sekkene skviste i stykker noe tvilsom frukt der oppe. Ståplassen var ved siden av en tønne med levende fisk. Levende fisk spreller og griser på naboens bukse. Mye.

Det ble raskt kjøligere ettersom bakken gikk oppover, og vi var ganske fornøyde med ikke å ha valgt å sykle. Maken til seig bakke tror jeg man skal lete lenge etter..

Bussen (jeg kaller det buss i mangel av et bedre ord, det er strengt tatt en lastebil med to benker, en presenning og mange mennesker) stoppet for å kaste av en sekk med mel, og plutselig innså vi at vi antagelig også burde hoppe av, ettersom et veiskilt fortalte at hotellet vårt befant seg i enden av en stikkvei der vi sto. 



På med sekkene, og av gårde i pilens retning, og med håp om at en eller annen faktisk husket hotellets navn. Det var ikke langt.  Noen få hundre meter senere åpenbarte det seg en sti inn i skogen, og noen meter ytterligere ble vi møtt av dette

 

 



Bildet klarer ikke å gjengi hverken hvor bratte fjellsidene er, eller hvor langt fallet går. Det er betraktelig mye kaldere her oppe, snaue 23 grader, og det er en del vind. Vi skal bo i en trehytte, og vi gleder oss til tur!

 

 

Don Khong - late dager

Omsider fremme på riktig øy, og latskapen satte inn. Fra rommet vårt gikk vi ut til dette;

og vi hadde i grunnen ikke synderlig mange klager på det.

Både daggryet og soloppgangen over Mekong er vakre, så vi har stått opp i tide til å få det med oss, og dagens gjøremål og utflukter er utført i god tid før lunsj. Vinn-vinn.

Vi har tatt oss en formiddagssykkeltur på landsbygda,



Studert lokalt dyreliv,

Og ellers hatt det temmelig fint. Neste stopp er kaffeplatået - Bolavean, og mellom stoppene reiser vi med lokalbuss, som i følge mannen som solgte oss billetter er "ikke for turister ". Vi gleder oss.

 

#laos #asia #donkhong 

 

 

Don Khong- omsider

Vi måtte jo komme oss videre til riktig øy.

Vi våknet tidlig (vi får med oss både daggry og soloppgang hver dag nå), spiste vår frokost og gikk for å finne båtmannen. Det ble klart ganske fort hvorfor han ikke ville kjøre i mørket. Det var ikke riktig bare å sette kursen nordover i elven, det involverte en del ganske kronglete manøvrering. Jeg hadde ikke kikket godt nok på kartet, så jeg trodde det skulle være en kort tur, men plutselig innså jeg at her er den!

Elvebåtturen. Det som vi har blitt fortalt ikke lengre er mulig. Det går langt over min forstand at noen frivilig vil sitte i en ubegagelig buss når de kunne ha vært i en elvebåt, men slik er det altså. Folk tar ikke lengre båten, og da må båtmannen finne seg annet arbeid, og tilbudet blir borte

Vi haddenoen fantastiske timer på elven, og synes stadig at dette er en av de beste reisefeilene vi har gjort.

 

 

Vi ankom Don Khong uten problemer av noe slag, fant riktig hotell, og har alle planer om å ha det fint her også.





.

Enter Laos

Vi pakket sammen sakene våre, fant bussen og satte kursen mot nord. Vi var forberedt på en lang og ubehagelig busstur på et sted mellom seks og åtte timer.

Bussen kom, den var greit temperert og ganske ubehagelig. I alle fall to av oss er for lange i kroppen til at det lar seg gjøre å stokke bena på komfortabelt vis, men vi er jo klar over problemstillingen før vi reiser, så det får man tåle.

 

Passpose

 

Bussmannen ordnet med passelige pauser underveis, og som vi har lært av Hans Majestet Kong Harald, tisser vi ved hver anledning. Før grensen samlet han inn pass og korrekt pengebeløp fra den enkelte, ettersom det er ulike priser for ulike nasjonaliteter. Vi på vår kant hadde ordnet med visum før vi dro, så for oss ble det ingen dyr affære. Litt tepenger her og der skal jo likevel betales, men prisen var omtrent som forventet. Ved stopp på grensen ordnet han alt for alle. Vi entret Laos uten at noen hverken ble arrestert eller noe annet ubehagelig, og vips, så ble vi satt av i veikanten. Det var ganske mange av oss, og to biler kom for å hentet oss, og kjørte oss til fergestedet, med stopp i minibanken.

Vel fremme ved båtstedet, viste det seg at det ikke gikk noen båt til Don Kong, som er dit vi skal. Vi fikk snakke med en hyggelig mann på telefonen som forklarte at han ikke kunne dra dit, for det var for mørkt. Vi forsto ikke problemstillingen, for det var da visselig nattsvart dit de andre skulle også, men det er lenge siden vi lærte å gjøre som lokalbefolkningen sier når det kommer til vær, føre og transport. Det var ikke annet å gjøre enn å ta en båt til feil øy og finne ut av det der. Vel fremme på Don Det satte vi oss på et hyggelig sted, tok en øl og prøvde å ringe til hotellet for i alle fall å si at vi ikke kom som planlagt.

Vi kom ikke gjennom på noe nummer, hverken det som var opogitt, hotellets hjemmeside eller den etterhvert ganske så feilbarlige planeten. Vi gjorde det enhver fornuftig, strandet dame gjør, når det ikke er en tuktuksjåfør i nærheten; vi spurte damen i baren. Og så ordner det seg.

Damen i baren, som var stedets eier, viste seg å være søster av eieren dit vi skulle ha havnet. Hun ordnet med telefon, hun fikset oss et rom, og til alt overmål organiserte hun også transport for oss påfølgende dag! Flotte damen! Stedet vi satt på hadde god stemning, og det var rent og pent,men var likevel en backpackerbar på en øy i Asia, så vi ventet oss ikke så mye. Vi hadde ikke før rundet hjørnet før det åpenbarte seg et flott bassengområde, og over gangveien en imponerende bygning der rommene var. Det hele var avrundet med en fin restaurant ved vannkanten. Snakk om å være heldige! Ok, vi kom ikke dit vi skulle, men som feilgrep er dette å regne som et av de bedre. 

Det er nesten synd at vi ikke har tenkt å bli her noen dager, og om vi engang er her igjen, så blir Don Det og Little Eden lagt inn i reiseruten.

 



 

#laos #dondet #donkong #asia #turdamene #sånnflaksåhavneher!

Kratie- i grunnen vel verdt et stopp.

Det ble også tid her i Kratie til å besøke en aktiv wat. Dette stedet er et slags meditasjonssenter på toppen av et lite fjell. Opp første trapp var det et bibliotek. Døren var stengt, så jeg antar at det inneholdt bøker og skrifter for dem som kommer dit for å studere. Videre opp neste trapp til toppen var det en liten wat og en fantastisk utsikt. Bildene herfra ligger i kameraet og blir ikke lastet opp før vi er hjemme.

I åssiden var det flere plattformer bygget i trær, der man kan sitte i fred i meditasjon. Sommerfugler og bittesmå flaggermus fløy i skogen som dekket åsen. En flokk apekatter hadde tilhold her, og for vår del fungerte de som portvoktere. Vi har sunn respekt for aper og styrken deres, selv om de ser små og søte ut.. Denne karen traff vi i trappen.



I rettferdighetens navn skal det sies at han satt pent og stille til han trodde at telefonen var mat som ble tilbudt.

Svette i barten etter å ha gått til toppen, dro vi hjem til hotellet for en sårt tiltrengt dusj og rene klær.

På ettermiddagen dro vi inn til byen, behørig utstyrt med hotellets telefon, så vi kunne ringe for å bli hentet når vi ville hjem.


Vi satte oss på elvepromenaden og så solnedgangen over Mekong, var tilskuere til aftenens aerobictime, før vi fikk vår middag og dro hjem. Nok en gang i seng rundt ni, som ser ut til å ha blitt vår standard når vi er på tur..
 

#kratie #kambodsja #apekatter #mekong #turdamene

Kambodsja, takk for denne gang

17 innholdsrike dager i Kambodsja har vært full av opplevelser.

Det vakre, frodige og støvete landet med sin grufulle historie og de varmeste menneskene har satt sine positive spor. 


Utsikten fra tuk-tuk, buss og båt

Noen øl har det blitt.

Sykkeltur


Siden vi har reist rundt i juletiden fant vi også litt julepynt.



 

Tusen takk for nå, vi kommer snart igjen!


 

Irriwaddydelfinen



Da vi var ved Irriwaddy i Myanmar for et par år siden, var en av de tingene vi gjerne ville se, delfinen som har sitt navn herfra. Kortsnutet og rar og utrydningstruet vil vi gjerne se dem om det lar seg gjøre uten å gjøre skade på den gjenværende bestanden. Den gangen hadde vi ikke hell med oss. Vannstanden var lav og båtene var sluttet å gå for sesongen. 

Så lett kan man likevel ikke gi seg, og denne gangen har vi lagt inn flere stopp der vi vet at disse delfinene fremdeles holder til i små grupper.

Kraie er det første av disse, og vi hadde egentlig ikke trodd vi skulle se dem. Tuk tuk ble organisert, og han tok oss med til elvestedet. Da vi gikk ned trappen til båtene, bredte elven seg ut foran oss i all sin velde, og det viste seg etterpå at den sammme tanken hadde oppstått i alles hoder; Dette er Mekong!

Båtmannen tok oss ut i elven og et godt stykke oppover, før motoren ble skrudd av og vi fløt langsomt nedover elven. Mens verden langsomt dro seg forbi, visste vi at selv uten en eneste delfin, ville formiddagen arkiveres i godboka.Plutselig var de der! En mor med kalv (heter det kalv hos delfiner?). Etterpå ennå et mor/barn - par, og et voksent par, samt en eller to som svømte alene.



Vi satt lenge i fred og ro der ute og så på dem. På forhånd hadde jeg tenkt at de i grunnen var litt stygge, men der tok jeg feil. De er grasiøse og veldig fine. Bildene ble kanskje ikke all verden, men de vi har i hodene våre er riktig flotte!

 

#irriwaddydelfiner #kratie #kambodsja #turdamene #mekong #elvebåt

Fra Kompong Cham til Kratie- en slags meditativ øvelse



Vi bestilte bussbilletter, og undersøkte hvor lang tid det ville ta å dra til Kratie. Vi visste at det er to ruter opp, en lang og en kort. Å bruke feriedager til å sitte på en buss har begrenset underholdningsverdi, så vi ba om den korte ruten på to timer, og regnet med at det ville ta i overkant av tre. Den hyggelige damen på Moon River undersøkte, fortalte oss at det var plass på bussen på ønsket rute, så vi betalte, ble hentet av tuktuken til avtalt tid, og dro for å vente på bussen. Bussen kom, ikke så altfor sent, bussansvarliggutten fikk omrokkert bagasje og passasjerer og vi var avgårde. Bussn var varm, luftingen så som så, og veiene delvis asfalterte.

Etter en drøy time så vi en markør som fortalte at det var 119 km til Kratie.

Temperaturen økte ettersom kaldluften ble mindre og mindre kald, og motoren mer og mer varm. Motoren som vi for øvrig satt på toppen av.

To timer senere fortalte markøren at det var 123 km til Kratie, og da visste vi plutselig to ting. 

A- vi er på feil rute, selv om vi er på vei til riktig sted.

B- det er snart tissepause

tisse-, spise- og drikkepause ble gjennomført, motoren ble grundig spylt med kaldt vann, og siste strekk ble gjennomført.

Vel fremme hadde vi grundig gjennomkokte hjerner, vi var bekymret for om vi hadde pådratt oss varmeutslett på rumpa, og vi kjente oss støle i kropp og sjel. Etter litt hvile, litt mat, en øl eller to var vi klare for en tidlig kveld, helt til mørket falt på, og imamen, den lokale diskoen og et klokkespill satte i gang i skjønn forening.

Nå er vi i baren, spiller yatzy og venter på bedre tider..

 

#kambodsja #buss # kratie #kompongcham #grusomkakofoni

Mr. Vannat, gummiplantasje og jakten på silkeproduksjonen

Her i Kompong Cham har vi hatt gleden av å gjøre bekjentskap med Mr. Vannat. Etter våre beregninger er han en herre i slutten av sekstiårene, og han har en formidabel kunnskap om veldig mye. Han er en språkmektig mann, med interesse for historie, både sitt lands, regionen som helhet, en utmerket guide, viste det seg, og til alt overmål i eierskap av en tuk tuk.

Vi har tilbragt dagen i hans selskap og varetekt.

Mr. Vannat og lunsjdamen

 

Først tok han oss med til regionens største gummiplantasje. Vi har lært at gummitrær opprinnelig er fra Brasil, og at det var kolonimaktene som flrst tok dem med til Indokina. Gummitrærne er spirer og unge trær til de er sju år, og man kan begynne å tappe av dem. I sekstiårsalderen hugges de ned. Etterpå tok han oss med på omvisning i produksjonslokalene, og vi har sett hvordan sevjen i stadier endres til gummi som vi kjenner det. Fascinerende, lærerikt og noe illeluktende til tider.



 

Senere dro vi på jakt etter silkevevere. Vi har hørt og lest om landsbyen utenforfor Kompong Cham der de vever silke. Jeg ville gjerne se det, og hadde shoppingplaner. På forhånd kunne Mr. Vannat fortelle at det ikke lengre var noen særlig produksjon, men han kunne gjøre et forsøk på å finne en vever til oss. Store fabrikker i Phnom Penh har tatt over silkeproduksjonen, og folk vil ikke lengre betale for håndvevd silke. 

Vi kjørte både lenge og vel, på støvete veier, i fullt skurkekostyme. Ungene ler og vinker, og vi ser helt ville ut..



 

Etter flere forsøk lykkes det Mr. Vannat å lokalisere en vever, og vi fikk se både prosessen, og kjøpe tøy av henne. Lykke!

Ved retur til hotellet var det verdens beste øl, og fineste dusjen. Jeg tror aldri jeg i mine levedager har vært skitnere, og å bli ren igjen er himmelsk!

Vi er såre fornøyd med dagen, og ser frem mot Kratie i løpet av morgendagen

#kompongcham #kambodsja #mrvannat #gummiplantasje #silkevever #turdamene

 

Nomades land

Busstur fra Sihanoukville til Nomades land på Koh Totang ble noe lengre enn planlagt. Selv om vi hadde forhørt oss nøye og vel om at sjåføren visste hvor vi skulle av, så forsto vi at dette nok var misforstått.  Dermed måtte vi følge med bussen til Koh Kong city, kjøpe returbillett og vente en times tid. Det var egentlig litt greit med ventetiden for da rakk vi å få spist litt mat.


Koh Kong City busstasjon.

 En 4-5 timers ekstra tur på veien må man bare tåle. På returen stoppet bussen på rett plass og Nichole som eier Nomades land hadde ordnet det slik at en taxisjåfør sto og ventet på oss der. Regnet meldte sin ankomst, så vi var takknemlig for å ha regnponsjo lett tilgjengelig for båtturen. Etter ca 15 minutter ankom vi det man kan kalle et lite paradis. 





 

Nomades land ligger på en liten øy som består av jungel og stranden som resorten ligger på. Den består av fem bungalower og et fellesområde. Det tar ca en time å padle i kajak rundt øya og det er 6 fastboende der. Stedet har en miljøvennlig profil. De har renset regnvann (smaker godt) og slik unngår de også unødig plastsøppel. Det du selv produserer av søppel bærer du selv med deg når du forlater øya. Bungalowene er utstyrt med tørrdo (tømmes hver dag og fungerer utmerket) samt dusj - "cambodian style" - hvor man benytter øsekar. 

På kvelden blir det tilberedt et felles måltid som gjester og personalet nyter i fellesskap. Utrolig hyggelig stemning og meget god mat!


Bungalowen vår-Dive in (nr2)







Er du en morgenfugl anbefales det å stå opp tidlig en morgen - før morgengry. Stjernehimmelen og måneskinnet er fantastisk, samt å få med seg morgengryet og soloppgangen fra hengekøya eller på stranden.

Takk for fantastiske dager 

 

 

Koh Rong Sanloem



Utsikten fra balkongen vår på Delphin Bay Resort i Saracen bay.

En tur til fyrtårnet på morgenkvisten,  etter litt klatring var vi oppe å fikk et fint skue.

Og så måtte vi ned igjen.... 



...gjennom jungelen og tilbake til frokost. 



 

Kompong Cham

Vi har satt kursen nordover, til Kompong Cham. Dette er Kambodsjas tredje største by, og det er bare noen mil til Phnom Penh. Forskjellen er enorm! Kompong Cham er (etter forholdene) en ren og pen by, med et behagelig tempo. Det selges mopeder i stor skala, og det er langt færre biler å se. Også her gymmes det iherdig på strandpromenaden, og ved daggry er det en slags aerobic i grupprform som man kan delta i om man ønsker.

Aerobic klokken seks er for heftig for oss, så vi tok oss enda en kaffe i stedet..





 

Byen har en fin bro over Mekong, og en kilometer lengre ned langs elven er det en bambusbro på flere hundre meter, over til en øy i elva. Denne konstruksjonen vaskes bort hver regntid, og hvert år når regntiden er over bygges den opp igjen. Vi måtte jo prøve, og det var en sær og flott opplevelse! Det kjentes ut som å gå på en mellomting mellom snø og sand, det bråkte voldsomt, kjøreretningen var noenlunde valgfri, og alle var med. Til fots, på sykkel, på moped eller i bil, og vi traff også en liten lastebil. Ett felt på begynnelse og slutt, og to felt på midten.

Når det kom en bil, var det å holde seg fast i en staur på siden, håpe at det gikk bra, og tenke at vannet i Mekong sikkert er godt og varmt om det skulle gå galt.

Vi klarte det med bravur, og arkiverer denne broen sammen med U bein på listen over morsomme broer vi har tatt litt mot til oss for å krysse..

 

#kompongcham #kambodsja #bambusbro #turdamene #modige

Phnom Penh -en by i vekst

Forrige gang vi gjestet Phnom Penh var byen stor og skitten. Den bød på mange ting å se, og en enorm kontrast mellom rik og fattig som var tidvis direkte ubehagelig å være vitne til.

Siden den gang har veksten vært massiv. Det ser ut for oss som om det har vokst frem en betydelig middelklasse. Folk er i arbeid i langt større grad, fattigdommen som stadig er definitivt til stede, er langt mindre uttalt. Det bygges i stor skala over hele byen. Sisowath Quay, gaten langs elven, er fullstendig ødelagt. Der det før var en sjarmerende blanding av restauranter, lokale foretak og små butikker etc, er det nå blitt til et eneste langt strekk av happy hour. Hvis man trekker seg litt bakover er byen mye som før, bortsett fra at det da er tydelig at de aller fleste lever bedre nå.

En form for renovasjonsetat har også kommet på plass. Der de før samlet sammen dagens skrot og brant det i gaten, blir det nå samlet sammen og hentet. Det finnes søplekasser dann og vann, og vi mistenker en eller annen form for pantesysten.

Heldigvis har de ennå ikke falt for fristelsen til å rive de gamle bygningene. De har beholdt mange av husene i fransk kolonistil, såpass mange at man forstår at byen engang ble kalt for Asias Perle. Disse bygningene er vakre! Med sine fine farger i rosa, blått og grønt, med skodder og balkonger, steinarbeid som ser ut som gips og treutskjæringer. Det hele er voldsomt slitt, men jeg håper at når tiden kommer blir det renovert i stedet for revet..

Fargesansen har de tatt med seg også litt utover bykjernen, og mange av de tradisjonelle husene på pæler litt utenfor byen har gjerne lyseblå trevegger, rosa tak og gulmalt trapp. Til og med skurene langs elven er tidvis farget, men du skal ha en særs godt utviklet romantisk sans for å tro at det derfor er et valg av bosted basert på utsikten.

Phnom Penh har rett og slett fått storbyfølelse - på godt og vondt.

Jeg får ikke lov av telefonen til å laste opp bilder i dag, så det kommer muligens en annen dag..

Morgengry over Phnom Penh

 

#phnompenh #storby #kambodsja #østensperle #utvikling #fremskritt

 

 

Der elvene møtes

De to store vannårene her i Kambodsja er Tonle Sap og Mekong.
Vi har ved en tidligere anledning fulgt vannveien fra Tonle Sap Lake til Battambang og et stykke nedover, og denne gangen er det altså Mekong det dreier seg om. Vi skal følge Mekong fra Phnom Penh til Vientiane i Laos, og mer eller mindre se hva vi finner på veien.
De to elvene møtes altså her - utenfor balkongen min.




Phnom Penh er som jeg husker, trafikken er avsindig, elvebåtene kjører fort, det er et yrende folkeliv, og nå når det nærmer seg skumring øker volumnivået med flerfoldige decibel.

Jeg venter på de andre to turdamene, som allerede har vært i landet en stund, og gleder meg til å gå ut og spise middag i behagelig varm kveld:)

#kambodsja #phnompenh #mekong #asia

Kambodsja og Laos i sikte!

Alle har fått sine visum, alle har (håper jeg) tatt sine vaksiner.

Det første flyet har satt nesen mot sørøst, og flyet mitt går like over jul.

Jeg gleder meg til varme, til sol, til den evig gode indokinavarmen.

Jeg gleder meg til Thai air (jeg elsker Thai Airways), til silkespinnerier, til delfinsafari i kajakk, til stekt ris, til reisetid med gode venner, til Mekong, til båter. Og sikkert til busser (klok av skade gleder jeg meg ikke så veldig mye til busstasjonene). Jeg gleder meg til markeder og til morsomme hotelleiere. Jeg gleder meg til en og annen soloppgang som vi garantert kommer til å ville se på, til små byer og landsbyer der jeg ikke har vært før, til kaffeplatået og til Mekongdalen. Jeg gleder meg til pubbesøk på Zeppelin cafe, og til å se den ferdige strandpromenaden i Phnom Penh, som var under bygging forrige gang vi var her.

Og mest av alt. Det jeg gleder meg aller, aller mest til, er forhåpentligvis et strekk langs elva i en sakte båt. Å sitte på taket og se på alt som kommer forbi, og bare være til stede.

 

#asia #cambodia #Kambodsja #laos #mekong #phnom penh #vientienne #zeppelin cafe #turdamene

Høsten i Bondal

To av turdamene pakket sakene sine og dro til fjells. 
 

Morgenkaffe med utsikt.

Ut på tur. Gaustadtoppen i klarværet.

Tid for en rast.

Tilbake på hytten ventet god mat og drikke.

#Bondal #gaustadtoppen #fottur

 

Madrid, Spania

Det er høst etter hvert, og mens kulda sniker seg inn både hit og dit, visste vi at vi hadde Madrid i vente.

I januar kom det en tekst fra en turdame; noen som blir med til Madrid i oktober?
De to andre damene er ikke så vanskelige å ha med å gjøre, så i begynnelsen av oktober satte vi alle tre kursen for Madrid, sol, varme, vin og tapas.

Turens mål var uttalt; vi skal drikke vin og spise tapas!



 

Vi så oss nødt til å fly med Norwegian, og jeg misliker_noe_så_inderlig å fly med dem. jeg er ikke riktig sikker på om flyene deres er annerledes enn andre selskapers, men de er uten unntak trangere, med vonde seter.. ok, jeg skal la det bli med det. Ikke full Norwegianrant i dag.

Vi har begitt oss ut på Air bnb, og det var et trivelig bekjentskap. Vår vert ventet på oss, selv om vi var grundig forsinket, vi tok inn i en nydelig leilighet ved siden av slottet, la oss i deilige senger, og sov til langt på dag.

Da vi omsider kom oss ut av huset var klokken tolv på dagen, minst to av oss var mannevonde av sult, så vi gikk på matjakt.
Vi fant oss en hyggelig kafe, og fikk i oss litt mat, litt juice og litt kaffe. Klar til å starte dagen!!

Minst to hundre meter ble tilbakelagt før lunsj - litt mat og litt vin.

Vi tok oss en kjapp tur i en handlegate eller to, før vi fant dagens andre lunsj - tapas og vin!
Til alt hell rakk vi hjemom før middag - mer mat!

På dag to sto vi riktignok opp tidligere, men ettersom vi fikk dagens første frokost hjemme, var vi ikke ute så mye tidligere.

Dagens andre frokost ble inntatt på veien mot Prado og en planlagt lunsj i parken.
Køen utenfor Prado viste seg å være hundrevis av meter (eller noe sånt), så vi gikk på et bakeri og fikk croissanter, brownies og vin som trøst. Fine bakeriet sitt. Etter at blodsukkeret igjen var hevet, trasket vi over rundkjøringen til butikken som inneholdt dagens lunsj.

Om du noensinne er i Madrid, og temperaturen er levelig, så skal du gå til Mallorca for å handle lunsj, og siden sette deg i parken for å spise den.
Denne butikken har alt et piknikhjerte kan begjære, og litt til. Påsmurte baguetter, croissanter og boller, kroketter og wraps og sikkert mye mer som jeg ikke så. Skinke og oster, salater, pesto og alt mulig annet. Etasje nr to inneholdt kaker og konfekter, og makroner ble behørig innkjøpt. Kjelleren inneholdt vin og vann.
Betal ved utgangen det du har samlet opp ved ditt besøk. De utstyrte oss til og med med kopper til å ha vinen vår i.
Av sted til parken for piknik - og dette er nok turens høydepunkt.

Fine parken
fine lunsjen
fine vinen
fine turdamene
fine Madrid <3

Vi rakk akkurat å handle inn litt frokostmat før vi gikk ut til middag på Paella Real. Middagen og vinen var utmerket, men dessert og kaffe var de ikke like flinke på. Summa summarum en helt grei restaurant. På den bedre siden av helt grei.

Turens siste dag tilbragte vi på søndagsmarkedet (etter frokost, så klart), El Rastro. Her selges alt under solen, og sikkert litt til. Det er ubeskrivelig mye folk, og saker og ting å se, og å spise.



Vi kjente oss sultne etter å ha vandret på markedet, og gikk for litt vin og litt ost og litt skinke på et av skinkeriene, før vi satte kursen hjem til et Oslo med litt for sur vind, mandagsmorgenarbeid, og visshet om at det ikke er så lenge til neste gang.

 

#turdamene #madrid #oktober #høst #skinke #ost #vin #cava #tapas #spania

Fottur på Hardangervidda



Denne turdamen er så heldig å ha en mor som liker å gå i fjellet. Hun er langt mer fjellvant enn jeg er, og av og til er det godt å bare henge med, la noen andre ta seg av planleggingen, få en pakkeliste og dra på tur.

Vi tok tog fra hver sin side av fjellet og møttes på Geilo. Etter overnatting på hotell gikk vi fra Ustaoset til Tuva. Fin tur, også for meg som ikke er så altfor fjellvant. Grei stigning og ikke alt for langt. Mye vind gjorde at stoppene ble få og korte, men vidda er vakker enten det er sånn eller slik.



Vi overnattet på Tuva, og du verden! Fine middagen, varme dusjen, trivelige vertskapet. Jeg har bare hyggelige ting å si om stedet.
Vakker regnbue fikk vi til og med på morgenkvisten :-)



Dag to gikk vi fra Tuva til Hakkesetstølen. Vi klarte på ukjent vis å glemme å pakke opp kartet vi visste var korrekt, og tok for oss det ikkke_fullt_så_korrekte vi fikk utlevert på Tuva. Det kostet oss både kilometer og timer. Før vi kom frem var jeg mørbanket i kropp og sjel, og i grunnen mer enn klar for å overnatte under en egnet busk.

Sjelden har vel mat, dusj (og innedo!!) smakt bedre enn denne kvelden.
Turens siste dag var planlagt som en lett siste etappe, ned til Geilo, men undersiden av føttene var så såre at vi kapitulerte og tok en taxi ned.

Såre ben til tross, det har vært kvalitetstid med mor som gjerne kan gjentas :-)


Skummel flod som barske damene krysset!
 

#turdamene #reise #fottur #Norge #hardangervidda #Tuva #Hakkesetstøl

Hamn i Senja

Årets tur nordover (alt for kort) bragte oss til Hamn i Senja.

Denne lille pletten på kartet er muligens det vakreste stedet jeg vet om. Hav, fjell, ren luft i mengder.
Ingen steder jeg vet av er fargene så klare som her.

Det ER ikke så mye her, sånn med ei byjentes øyne, men man vet jammen å gjøre bruk av det som allerede finnes. Hamn har et lite hotell, der man kan leie seg en leilighet. De har en restaurant på hotellet, og en liten kiosk i resepsjonen. 
Det er det hele.

Nesten..

Hotellet har en badesjark - en gammel sjark som er ombygget til et deilig lite basseng med varmt vann. Der kan man sitte og fjase sommernatta bort, mens sola skinner, og en hyggelig servitør kommer med det man måtte ønske å drikke.
Her er båter til leie, så man kan dra på havet og fiske. Her er kajakpadlingsmuligheter. Man kan bade i sjøen, og sikker både snorkle og dykke om man er utstyrt for det. 

Det er fine muligheter for fjellturer og geocaching.

Eller man kan, hvis man er sånn laget, sitte på en stein og se på vannet.
Det klare, fine vannet - iskaldt i mine øyne, men det er faktisk folk som bader her..


Hvis man er utstyrt med sykkel eller bil, kan man jo også ta seg en tur videre rundt på Senja, som jo er Norges nest største øy, og har et utrolig mangfold av natur.

 

#Senja #Hamnisenja #lasenjaogvesterålenværeifred #norge #fottur #geocaching #kajak #havfiske
 

Lom

 


En tur innom bakeriet og en titt på stavkirken hører med når jeg er på besøk i Lom.

I år ville jeg opp til Smithbue for jeg har hørt så mye om denne turen og tenkte det var på tide å oppleve den selv.

Mot Lom.


Mot Nedre Bøverdalen. 


Med disse som turfølge kom jeg meg til toppen.
I følge Runkeeper gikk vi fra 468 moh. til 1090 moh. så det var bratt til gards.


Etter er dag på hytten titter solen frem over Bøvertunvannet.

#Lom #Norge #fottur #bakerietiLom #Lomstavkirke #Smithbue #Bøvertunvannet


 

Hyttetur i Eikedalen

Med hytten i Eikedalen som utgangspunkt var prosjektet mitt å finne noen lengre dagsturer, og det fant jeg.

Tur 1 gikk opp langs traséen til Samnangertrekket som i dag er nedlagt. På toppen var det en gammel slalåm startbod, den ga meg ly så jeg kunne spise tørr nistepakke.



Videre over fjellet og ned til toppen av tvillingtrekket i Eikedalen skisenter. På veien over der snublet jeg over et rede med ryper,  små nøster skvatt rundt beina på meg og foreldrerypene var slettes ikke blid på meg. 

På kartet er det markert en sti fra Høysetet til Grøet. Denne prøvde jeg å finne, men jeg måtte stole på egen innebygd GPS og kom meg opp via toppen på Fjellheisen. Fant stien på toppen og fulgte den så langt den gikk. Da kunne jeg se Skeisvannet og gikk på øyemål. Å komme seg ned i Skeiskvanndalen gikk uten de største utfordringene og derfra er det tydelig sti og vei tilbake til hytten.




 

Tur 2 gikk fra hytten via Kvamseter langs Eikedalsvannet og opp Tordalen til Fossdalsseter. Turen gikk over myrlandskap med tydelig sti deler av veien, når stien forsvant gikk jeg i elveleie.  Et parti var steinete og derfor vil jeg gå på oversiden neste gang. 


Andre delen av turen fra Fossdalsseter og Jonshøgdi, rundt Fossdalsvannet og Heiavannet har tydelig sti og er det området av turen der man møter flest folk da det er et populært turområde for dem med hytte på Kvamskogen. 

Når jeg kom ned til Jonshøgdi kunne jeg gå langs veien til Wallemtunet,  men jeg valgte å gå inne i hyttefeltet.  Fra Wallemtunet er det tydelig sti over Skeishei, deler av den er merket med røde T. 



Når jeg kom på toppen av Skeishei regnet det, på vei ned til Skeiskvanndalen ble det opplett og noen solstråler til ettemiddagsmaten.

Fra Skeiskvanndalen er det fine veien hjem til hytten.

Hvor lange disse turene var i kilometer det vet jeg ikke, men jeg var ute i omlag seks timer hver dag.

#Eikedalen #fottur #Norge #Kvamseter #Eikedalsvannet #Tordalen #Fossdalsseter #Jonshøgdi #Kvamskogen #Wallemtunet #Skeishei

Kreta - til fots.


15.05.16. Vi tok buss fra Chania til Imbros. De andre ristet nok litt på hode av at vi valgte å gå av bussen for ravinevandring i dette været. Vi hadde tillit til yr.no og satset på at det skulle letne innen vi hadde spist lunsj og ble klare for fottur. Vi var heldige. Da vi skulle ta fatt på turen ble været riktig så bra. Denne ravineturen anbefales. Vi gikk den på ca 2 timer.

15.05.16. Imbros ravinen.


16.05.16
Våknet tidlig morgen i Sfakia. Klar for morgenkaffe, men ingenting var åpent. Mannen som klargjorde kafeen i bakgården disket likevel opp med kaffe til morgenfuglen. 

#kreta #Imbrosravinen #turdamene #fottur #kreta fottur 



Turen går videre langs E4 til Loutro. Det er to måter å komme seg dit. Man kan ta båt, eller ta beina fatt. Altså en landsby uten biltrafikk.


Loutro er ikke så store plassen

 


17. mai - frokost før vi tar fatt på turen fra Loutro til agia Romeli


Etter ca en time kommer vi til Marmara beatch. Et fantastisk sjarmerende lite sted. Det er en liten strand med krystallklart vann og en taverna. Vi hadde håpet på å bli her over natten, men de har bare tre rom og ikke noe ledig denne dagen. Vi fikk oss uansett en deilig 17.mai-lunsj og en pust i bakken før vi tok fatt på den resterende mila til Romeli.

Bilder fra E4-ruten mellom Loutro og agia Romeli:





Vi rakk heldigvis ferjen fra Romeli til Sougia. Dette strekket ønsket vi ikke å ta til fots. 

I Sougia fikk vi leid et rom hos en eldre dame. Selv om rommet ikke var helt tipp topp i forhold til standard, veide stemningen og utsikten fra balkongen opp for det:


I Sougia skjer det ikke stort, men en behagelig og hyggelig liten plass. Etter en hviledag for såre føtter bestemte vi oss for å gå Irini-ravinen:



20.05.16 går turen videre til Paleohora. Det er ca 17 km med to stigninger på starten som kan være utfordrende - spesielt hvis det er veldig varmt. Vi var heldige med at det var litt disig den dagen vi gikk, men en slik tur krever en skikkelig rast. Da er det fint å finne en liten strand vi kan ha helt for oss selv en time eller to...



Paleohora er ikke en stor landsby, men etter alle de små plassene vi hittil har oppholdt oss på, virket den ganske stor på oss. Det blåste ganske kraftig, så det ble ikke noe bading på oss her, men sjøen er fascinerende å se på i slikt vær: 



22.05.16. Siste etappe: Paleohora - Elafonissi:




 

 

 

Gullfoss

Vi er iherdige turister her oppe, og har som iherdige turister flest også reist for å se på Gullfoss.
Arrogant nordmann som jeg er, hadde jeg ikke ventet å bli voldsomt imponert. Er det ikke en foss, da?









Hovmod står for fall, som de gamle sier, og jeg bekjenner meg behørig imponert. Den skjære kraften er enorm!
Og det er vakkert. Som alt det vi ser her, så er det vakkert og utemmet. Og nettopp imponerende.

 

#Island #turist # gullfoss #turdamene

Geysir

Man kan ikke dra til Island uten å se på Geysir.
Hvilke andre steder i verden har kokende vann som leker hvalblåst dag ut og dag inn? Det kan godt være at det er flere steder som har dette fenomenet, men jeg har aldri hørt om det..



Damp stiger opp fra selve grunnen, og det hele er ubegripelig fascinerende! Jeg går ut i fra at det er nok av turister som ikke anser boblende vann på bakken som noe man skal holde seg unna, så det hele er behørig skiltet:


Jeg fniser litt for meg selv; hvem er vel dum nok til å stikke hånden ned i vann som damper og bobler?
Det går over i det jeg kommer på at jeg muligens selv har foretatt meg ubegripelig dumme ting rundt om i verden på steder der det var jeg som kom fra et sted så langt borte at jeg ikke forsto omgivelsene.

Vi blir her en stund, og ser dette om igjen og om igjen:



FIne, skumle, vakre Island!

 

#Island #geysir #kokende vann #turist #turdamene

 

Bláa Lónið

Den Blå Lagunen. Navnet bringer med seg nesten for lengst glemte ideer om en film som jeg faktisk ikke tror at jeg noengang har sett.
 

Nåja.. Det er turistfelle nr èn her på Island, og en vi har tenkt å gå i den med begge bena.
Nå er jo ikke Island noe billigere enn Norge, så legg deg på norske priser, så går det fint. Vi har bestilt på forhånd, og kommer tidlig. Hos damene er det relativt fullt, og jeg må lete etter et garderobeskap. Vel og vakkert gjennom garderoben, med håret grundig innsatt med balsam, etter oppskriften, vader jeg entusiastisk ut i det varme vannet.
Oh hellige.. Det er VONDT!
Jeg har nemlig i et anfall av korrekthet tatt vinterpelsen på bena, og dèt med høvel uten skum. Word to the wise - la pelsen være! Her er det damer og herrer i alle fasonger, farger og aldre, så kom som du er - det spiller ingen trille. Vannet er uansett ikke gjennomsiktig.
Etter en ti minutters tid har det verste gitt seg, og jeg synker ned i velbehaget.
Det er mange, mange mennesker her, men med unntak av et par grupper med amerikanere (som oppfører seg nettopp slik amerikanere alltid gjør) så er det fredelig. Dampen gjør sitt til at du har vansker med å se så mange metrene foran deg, og vi kjenner oss behagelig alene blant alle de andre. Vannet, dampen, fargen, og badevakten i full vinterhabitt gjør alle sitt til at dette er vel verdt å betale for. Det er ikke dypt, og det er en voldsom oppdrift, så dette er ikke et egnet sted for å svømme.
Det er et desto bedre egnet sted til å flyte av gårde, la tankene vandre, og ha det helt fantastisk.
Man kan flyte av gårde for en ansiktsmaske, en drink i baren, eller en tur i spaavdelingen, før man tar seg en pause, går opp for å spise en is, før man flyter videre et annet sted. Området er relativt stort.

Nesten alene

 

Den eneste tingen som trekker ned er restauranten.
Vi hadde bestilt bord, og gledet oss til en meny som så riktig lekker ut på papiret. Servitørene gjorde en flott jobb, men kokken var det verre med. Det hele minnet mest om at en kjøkkensjef hadde hatt store ambisjoner, mens kokkelærlingen som skulle utføre jobben ikke klarte å følge opp. Det hele var smakløst, om enn pent dandert.
Ta heller en plastinnpakket ciabatta i kafeen og vent med måltidet til du er ferdig, og er et annet sted.

 

#Island #blålagune #bade #turist

Reykjavik




Hallgrímskirkja


Reykjavik.

På vei innover mot byen fra Keflavik er det goldt. Øde og grått.
Mektig, javisst, men grått og brunt og værbitt.
Når husene kommer, makter de å se trange og små ut, selv om mange av dem, når man ser nærmere på dem, har en rett så stor gunnflate. De ser små ut. Og trange. Og de er laget av grå betong, eller noe som ser ut som bølgeblikk.

Jeg får østblokkfornemmelser, og lurer på om tredve års Islandsfantasier nå går rett i da.. - toalettet.

Vi droppes av på hotellet , sjekker inn, noterer oss at dette er et hotell med en annen fordeling av rom enn det vi har sett før, og går til rommet.
Det bittelille rommet.
Som er rent, lyst, veldig fint, og til og med har en veranda med utsikt, trass i sin noe beskjedne størrelse. Og har utsikt mot både havnen og operahuset.

Operaen i Reykjavik
Bagasjen lempes av, vi friskes opp, og går ut for å ta Reykjavik nærmere i øyesyn.
På vei ut noterer vi oss en kinosal, en klatrevegg, et treningsrom, en lounge, et bibliotek og en bar. Før vi altså kommer ut av hotellet, som fremdeles ikke er særlig stort.

Bykjernen viser seg å være ren, ordentlig og sjarmerende. Oversiktlig og med nok smaug til å få følelsen av at man oppdager noe bortgjemt, selv om taxfreetilbudet, den utmerkede engelsken og byens beskjedne størrelse sier noe annet.
Fine Reykjavik, med sine rene gater, sine vennlige innbyggere og sine gode restauranter.

Utsikt over byen fra toppen av Hallgrímskirkja

Vi vaser rundt, kjøper en ny jakke, drikker mye kaffe og ved middagstid..
Jeg ser en restaurant med en håndskrevet tavle på døren. "Plokkari" står det på skiltet.
En kjapp oversettelse i hodet, og .. plukkfisk!! De har plukkfisk her! Jeg elsker plukkfisk, og siden familien ikke liker det, så blir det sjelden jeg får det, og så kan jeg spise det på restaurant!
Euforien er vanskelig å forklare, og jeg skriver fluksens Reykjavik inn som en av byene i mitt hjerte.
Ikke på grunn av sin sjarm, sine rene gater, sin vakre marina, det fantastiske operahuset, kirkene eller noen av de mange andre flotte tingene vi har funnet her, men på grunn av dette skiltet. For en fantastisk by, der man altså kan finne plukkfisk på menyen!

#Island #Reykjavik #plokkari #operahus #Hallgrímskirkja #plukkfisk #eufori

Hamburg om våren

Det er i grunnen ikke slik at vi ikke reiser om dagen, men det er mye slik at vi ikke husker på å oppdatere bloggen vår.

Nåja..

Denne helgen tok vi en tur til Hamburg - primært for å se/høre Sivert Høyem. Da han hadde konsert i Oslo hadde vi andre planer, og da var veien til Hamburg både kort og grei.

 


Tbanekart Hamburg
 

Vi reiste med eurowings nedover, som var et nytt bekjentskap for oss alle. Jeg for min del er strålende fornøyd. Ikke en eneste nasal flyvertinne i sikte, og - og dette kan ikke understrekes nok - jeg_hadde_plass_til_bena !
En flytur med et billigselskap for meg inneholder som oftest noen timer med ubehag fordi knærne mine dytter kvinnen/mannen foran meg i ryggen. Jeg er ikke spesielt lang, så hvordan dette er for folk som virkelig har lange ben vil jeg i grunnen helst ikke tenke på. 
Nåja - ikke her. Jeg hadde minst ti cm til gode foran knærne, og kommer definitivt til å fly med eurowings igjen. Helt grei meny å få kjøpt noe spiselig fra var det også.

Hotellsengene hadde noe underlige bumper og vinkler, men vi sov alle sammen. Lørdags formiddag ble tilbragt på shopping i byens trivelige handlestrøk, Alstadwasser ble inntatt, lunsj ble spist, sol ble satt pris på.

Min vane tro når vi er på helgetur, ble hodet dunkende og ullent, og jeg måtte legge meg i stedet for å reise på konsert. Konsertgjengerne fortalte om fin konsert, og det er jo alltid bra.

Søndags formiddag ble tilbragt på miniatyrmuseum, og aktiviteten kan anbefales! Museet er imponerende, både for sin størrelse, for sin detaljrikdom, og for sin utførelse. For den som har tid til å studere scenen foran seg etter som man går rundt, så er det noe nytt å se fra enhver vinkel. Til og med i bildene som ble tatt oppdaget vi ting vi ikke hadde sett da vi sto der.


Scene fra miniatyrmuseet
 

Skandinavia er tilgodesett med en egen utstilling, og både Heddal stavkirke og Ishavskatedralen er behørig beundret.

Vi vandret videre langs havnen, gjennom Alter Elbetunnell, før vi kjente gårsdagen i kroppen. 

Som de fornuftige, ikke lengre helt unge damene vi er, satte vi oss dermed på nærmeste pub for en liten forfriskning, før vi satte kursen hjemover.

En kort tur er også en tur, og det er bred enighet om å ta opp igjen bloggideen.

Jeg vant!

#tyskland #SivertHøyem #konsert #Hamburg #vårtur

Ngapali beach

Tid for avslappende strandliv

* turer langs stranden for å se på krabbenes kunstverk  


* båttur med sightseeing 

* turens beste mat på Brilliance Fish Restaurant

 

* fotballkamper i solnedgang

 

Rockestjerner i Bagan!



Uansett hvor vi går, er det folk som vil ta bilder. Av oss. Det kjennes rart å dra som turist til en fremmed kultur og et fremmet land, og ende opp med å være en av attraksjonene.. Hittil har det vært jentegjenger, familiegrupper og denslags, samt en veldig ivrig munk, men i dag tok det fullstendig av. I et av Bagans mange templer traff vi på to busslaster av det vi oppfattet som innlandsturister, altså turister i eget land. Som så mange her gjør, kom de for å se godt på oss, samt å få tatt noen bilder samen med oss. Det hele utartet. Plutselig innså vi at vi forårsaket fullstendig kork i hele tempelgården. Vi var plutselig midtpunkt for langt større interesse enn det temmelig imponerende tempelet alle var der for å se. Vi smilte det beste vi har lært, og ble stående vel og lenge så alle fikk komme i tur og orden for å få tatt sine bilder sammen med rare damene. Mot slutten fant jeg også frem et kamera for å ta bilde av rare, fine menneskene som tok bilder av oss. Litt stiv i smilemusklene i dag, men vi kjenner oss rent som rockestjerner! #bagan #myanmar #rockestjerner #turdamene

The ancient cities

Sagaing hill


U- Bein Bridge

 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » Oktober 2016
hits